Visste du for eksempel at det finnes 14 sykkelverksteder i kommunen? Det er profesjonelle sykkelreparatører i Kvadraturen, på Tangvall, på Flekkerøya, i Vågsbygda, på Grim, på Fagerholt, på Hånes og i Sørlandsparken. Møbler og lignende er også en stor reparasjons-kategori. Det finnes minst 9 møbel-reparatører i kommunen. Hvis noe av metall er knekt, kan det være lurt å snakke med et sveiseverksted, og hvis det trengs nye håndtak, stolbein eller lignende i heltre så har vi minst et snekkerverksted som fikser sånt. Det finnes også lokale reparatørbedrifter som har spesialisert seg på gamle vinduer og dører.

«Sløsesjokket» på NRK har vist oss at det kastes tonnevis av elektronikk hver eneste dag. Slik trenger det ikke å være. Kompetansen finnes, blant annet her i Kristiansand. Det er minst 7 ulike firmaer som reparerer mobiler. Flere av dem kan også fikse datamaskiner, droner eller spillkonsoller. Det finnes også elektrikere som kan reparere lamper.

Og dette er bare starten. Faglært urmaker? Ja, det har vi i Kristiansand. Skomaker? Jepp. Optiker med kompetanse på gjenbruk av innfatninger? Nettopp. Fiolin-reparatør? Jadda. Noen som kan fikse brannslukkingsapparater? Oh, yes. Er det mulig å få hjelp med ei knekt fiskestang? Absolutt. Hva med en ødelagt gressklipper, en sløv kniv eller en gammel symaskin? Javel, se det. I tillegg er det selvsagt flere systuer som fikser klær. Og da har jeg ikke engang begynt å snakke om bilverksteder, byggfirmaer og heismontører. Nesten alt kan repareres. Kompetansen har vi. Miljøpartiet De Grønne i Kristiansand har kartlagt reparatørbransjen tre ganger siden 2018, og det avtegner seg noen mønstre. For det første er dette en bransje preget av småbedrifter. De 67 reparatørbedriftene vi har intervjuet, har til sammen ca 100 hele stillinger innen reparasjon av ting og tang. Dette bidrar nok til at bransjen er undervurdert og litt vanskelig å finne fram i. For det andre er reparatørbransjen i Kristiansand i god form, med jevnt tilsig av nye reparatørbedrifter. Bransjen ser heldigvis ut til å tåle korona-restriksjonene relativt bra. På tross av mange dyktige reparatører, lever vi i et bruk og kast-samfunn. Serien «Sløsesjokket» dokumenterer at fullt brukbare klær, duppeditter og møbler kastes, knuses eller brennes. I følge de siste tilgjengelige tallene fra Statistisk sentralbyrå kjøper vi klær og skotøy for 67 milliarder i året, og møbler pluss husholdningsartikler for 84 milliarder kroner. Høyt forbruk gir mye søppel – nærmere bestemt 427 kilo avfall per person per år. I naturen finnes ikke restavfall. Det som er avfall for en organisme, er råvarer og ressurser for andre. Med naturen som forbilde ser vi at økonomien vår er uheldig organisert. Her i Kristiansand har vi en kompetent, mangfoldig og inspirerende reparatørbransje som er klare for flere jobber.

Hva kan vi gjøre for å løfte heile reparatørbransjen?

REKLAME: Vi blir bombardert med reklame for nye ting heile tida. Kjøp lykken, liksom. Når så du sist
noen som reklamerte for reparatør-lykken? Hvem kan bidra til å løfte heile reparatørbransjen opp og
fram, gjerne med felles markedsføring? En plakat fra Miljøpartiet De Grønne og et digitalt kart fra
Framtiden i Våre hender er bra tiltak, men dette er ikke nok.

RAMMEBETINGELSER: Ingen politiske partier har gått til valg på at Norge skal sløse mest mulig. Likevel har vi rammebetingelser i Norge som gjør det billig å kjøpe nye ting som går fort i stykker. Hvorfor er det lov å selge mobiler og lamper som er limt igjen slik at man ikke kan bytte batteri eller bytte pære? Hvorfor er det bare fem års reklamasjonsrett på en komfyr? Den kan jo vare mye lenger. Og hvorfor må vi betale moms på reparasjoner?

KOMPETANSE:Noen av reparatørene trekker fram at det er vanskelig å finne kompetent arbeidskraft. Husflidslinjene er stort sett lagt ned. Det finnes lærlinge-ordninger for elektronikk- reparatører, men ordet «sykkelreparatør» gir null treff på nettsiden www.vilbli.no Hvorfor er det sånn?

BEDRIFTSAVTALER:Det er helt vanlig at bedrifter har serviceavtaler på firmabilene og varmepumpa. Men hvem har serviceavtaler på kjøleskap og oppvaskmaskiner, eller brannslukkingsapparater og kontorstoler? Da sparer din bedrift miljøet, og kanskje den sparer penger i tillegg.

LØNNSOMHET:Noen reparasjoner er økonomisk lønnsomme. Andre er det ikke, i hvert fall ikke på kort sikt. Vi kan jobbe både for å endre rammebetingelsene, og vi kan bruke reparatørene selv når det koster mer enn å kjøpe en ny dings. Husk å ikke klage på prisen – reparatøren din er neppe overbetalt.

NYE GREP:På Hamar finnes det en bedrift som reparerer kjøkkenmaskiner. Oslo-bedriften Yedlik har fått støtte fra Innovasjon Norge til å starte opp med reparasjon av elsykkel-batterier. Hvem kan bidra til å få sånne reparasjonstjenester til Kristiansand? Kan Avfall Sør ansette reparatører og åpne verksted? Eller finnes det andre modeller for å gjøre det tryggere og enklere å satse på et yrke som reparatør?

Ifølge forskere fra SINTEF i Trondheim, kan satsing på reparasjon av elektronikk aleine gi 12.000 nye arbeidsplasser, bare i Norge. Den anslåtte verdiskapninga er på ti milliarder kroner. Reparatørene i Kristiansand er pionerer i det grønne skiftet. Det er en klynge med sirkulære kompetansearbeidsplasser. Hvem blir med på et felles løft for reparatørbransjen, så de kan blomstre og vokse og ta inn lærlinger og reparere mange flere ting?

Kronikken er skrevet av Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, gruppeleder i Miljøpartiet De Grønne i Kristiansand. Den ble først publisert i Fedrelandsvennen 23. februar 2021.

Oversikt over alle reparatør-bedriftene i Kristiansand ligger her:

Serien «Sløsesjokket» ble vist på NRK i januar og februar 2021. Den ligger tilgjengelig her: